Astafjord Kystlag

Fra NNFA – Juni, -arbeidene fortsetter

Arbeidene på Folkvang er i gang igjen etter to måneders opphold. Driftsstansen skyldtes delvis innsats på andre prosjekt, delvis uavklart situasjon jmf. tidligere innlegg vedrørende utførelser på Folkvang. Riksantikvaren har nå akseptert at kvaliteten på materialene som er benyttet følger normalen for yrkesfartøy av denne type, og utførelse følger standarden fra forrige restaurering. Videre er det gitt aksept for at limreparasjoner kan utføres i gitte tilfeller for å unngå riving av brukbare komponenter, og bevare mest mulig av eldre materialer og utførelser. Det er imidlertid viktig å avklare avvik med Riksantikvaren på forhånd og vi tar selvkritikk for at det ikke ble gjort i tilfellet Folkvang. Saken har også vist at det kan være nyttig for noen og enhver, å stoppe opp, og gå gjennom hvilke prinsipper man bør følge til enhver tid under arbeid på vernede fartøy. De går dessverre ikke alltid i hop.

Vi trodde lenge vi hadde avdekket soppangrepet, og at vi skulle berge dekksplankene i midtskipet ved å felle inn frisk ved i angrepne bjelkeender. Nå har vi imidlertid oppdaget nye angrep i dekksplankene midtskips.

Dekksbjelken i forkanten av romluka viste seg å være infisert da vi fjernet dekket. Skadene berørte også dekkskravellen (ramma til romluka).

Romlukekarmen ble demontert. Her ser vi metode for skånsom trekking av forsenket spiker.

Her ser vi at ramma er dårlig på flaten som har ligget an på dekksbjelken.

Vi er dermed nødt til å rive alt dekk fra lugarnedgang og akterover.

Vi har en slipphall som blir alt for tørr og varm, særlig når vi har en forsommer som i år, med rekordtemperatur. Det medfører sterk tørk av treverket, og på Folkvang har natene på de nye bordgangene åpnet seg i meste laget. Det har ikke hjulpet å kjøre luftfuktere døgnet rundt. Der det er mulig presser vi etter med hydrauliske stempler før vi setter i trenagler og border videre.

Nils Skandfer sine båter er bygget med dreide trenagler og en liten kon på naglehodet. På Folkvang er naglene 1 tomme (25 mm) tykke. Her er utprøving og tilpassing av verktøy for produksjon av naglene igang.

Test av nagleløa.

Vi har kjøpt inn et kanadisk nagleverktøy av merke Veritas. Det er modifisert og tilpasset vår bruk. Nagleløa freser veldig fine nagler.

Her er skjæret som benyttes for å senke naglehodet i hudplankene.

Link til original

Fra NNFA – Kritikk av arbeidet på M/K Folkvang.
Vi har nylig mottatt tildels berettiget kritikk ang. kvaliteten på vårt arbeide ved Nordnorsk Fartøyvernsenter. Vi er glade for å registrere at det er interesse omkring vår virksomhet, og at faglige konstruktive innspill kommer oss for øre. Vi føler imidlertid behov for å gjøre rede for forholdene fra vår side:

Kritikken gikk i all hovedsak på valgte løsninger, og materialvalg ved utbedring av soppskader på M/K Folkvang. Fartøyet var en fullt operativ båt, som var ferdig restaurert for bare 9 år siden. Folkvang er et spesielt tilfelle, der omfanget var ukjent og dessverre mye mer omfattende enn man kunne ane. I tillegg var finansieringen svært usikker. Vi har prøvd etter beste evne å håndtere tilfellet innenfor rimelighetens grenser, for å få fartøyet operativt så raskt som mulig.

Bildet viser omtalte reparasjoner. Dette, og flere andre som viser områdene er tidligere brukt her i bloggen

Ved slike reparasjonsoppdrag ønsker alle parter, både eier, RA, og vi, at eier skal få mest mulig igjen for midlene de har til rådighet. P.g.a. oppfattet tidspress, eksisterende midler og materialer, samt et ønske om å holde mengden utskiftninger på et minimum, valgte vi å la lenningen og mest mulig fullgod hud stå. Dette medførte at rekkestøttene måtte felles med tapp mot lenning og inn i skutesida og tilstøtende spant. Det ble her benyttet klosser i underkant for å få dette til med eksisterende materialer. Klossene ble limt mellom gammelt og nytt tømmer, samt sikret med halvrundjern spikret til de respektive deler slik det tidligere er gjort på resten av fartøyet. Reparasjonene er lite tiltalende for øyet, og ikke slik vi helst ville utført jobben. De virker sannsynligvis svært klønete for utenforstående, men styrkemessig mener vi løsninga er tilfredsstillende.

Sett fra antikvarisk ståsted er det alltid en vanskelig vurdering om hva som er godt nok innenfor de rammene man opererer under. Vi er som alle andre under press på kostnader, og har tidligere fått kritikk for å skifte ut for mye, – man skal heller ikke forskjønne og forbedre de objektene man restaurerer, det kan for eksempel si at man ikke nødvendigvis skal forbedre dårlige løsninger. På den andre side er det hensyn til kvalitet og sikkerhet som gjelder. I virkeligheten er ikke eldre rekkestøtter laget utelukkende av malmved, ei heller hadde båtbyggeriene alltid bedre trevirke før i tida. Slik sett kan man si at vi har fulgt en sedvane, men det er en grense for alt. I tilfellet Folkvang har vi nok kommet i grenseland.

De fleste jobbene vi har, er større restaureringsarbeider der vi er klar over at arbeidene vil strekke ut i tid, og dermed får bedre mulighet til å skaffe riktige materialer. Vi var ikke forberedt på omfanget og materialbehovet i Folkvangs tilfelle. At materialene som ble brukt til rekkestøtter ikke holdt mål etter idealet, kan vi si oss enige i – og ta til etterretning. Vi mener imidlertid at kvaliteten ikke er dårligere enn på de materialene vi har skiftet ut. Skadene på Folkvang skyldes en type sopp som angriper kjerneved. Kvaliteten på materialene har dermed ikke hatt betydning for skadene. Vi er stadig på leting etter leverandører som kan levere kvalitet til enhver tid. Vi vil på generelt grunnlag stille høyere krav til våre leverandører, samt i større grad vrake og returnere lite tilfredsstillende materialer. Spørsmålet om å opprette en felles materialbank for fartøyvernet med fokus på spesialvirke, er som vi her ser, stadig like aktuell.

I etterkant tar vi også kritikk for at vi ikke stoppet prosessen så snart vi så at tilgjengelige materialer var i grenseland for brukbare. Her burde vi diskutert videre fremgang med Riksantikvaren og hatt enda tettere dialog med eier. Dersom vi da hadde gått inn for å anskaffe mer egnede materialer, ville dette imidlertid forsinket arbeidet betraktelig.

Som nasjonalt fartøyvernsenter har vi et særlig ansvar for å sikre kunnskap og håndverk. Det er derfor viktig at vi holder høy kvalitet på det arbeidet vi utfører, og at fartøyeiere kan være sikre på at deres fartøy blir godt ivaretatt under opphold ved senteret. Kvalitet i denne sammenheng har flere aspekter, som; pris, leveringstid, gode hensiktsmessige løsninger av oppgaver, så vel som håndverk og materialer. Videre kan vi si at vi har en god dialog med Astafjord Kystlag som eier av fartøyet, og at vi sammen vil finne tilfredstillende løsninger for begge parter.

M/K Folkvangs eiere bor bare en svipptur unna fartøyvernsenteret, og er innom rett som det er. Her  fra møte hvor vi diskuterer løsningene og kritikken som kom dagen før.

Vi ble gjort kjent med kritikken via tredjeperson. Vi hadde nok helst sett at denne ble rettet direkte til oss, – gjerne via vårt åpne forum på facebook, slik at både vi og andre interesserte kan lære noe av den. Vi er ikke redde for gode faglige debatter, og vil gjerne tilegne oss så mye kunnskap som mulig og formidle den videre.

Link til original

Fra NNFA – Bjelkelag og overbygg
Vi er nå kommet godt ut i mars måned, og det er et kortvarig avbrudd på Folkvang. Håndverkerne er i fortiden i Vardø og arbeider på Einar II. Men Astafjord Kystlag stiller med mannskap i mellomtiden for å skrape av gammel maling og bunnstoff på skroget. Så langt har vi revet aktre del av dekket, løftet av overbygget med maskincasing og påbegynt utbedring av bjelkelaget.

Her prøveløftes overbygget. Vi ønsket å demontere det komplett for å ha et godt utgangspunkt for å bygge et nytt. Det aller meste er desverre angrepet av sopp og det må bygges opp på nytt. Enkelte komponenter kan nok benyttes om igjen. Litt prøving ble det for å finne balansen.

Her er gammelbåsen Hans kommet til for å justere løftet.

 Nu går alt så meget bedre.

 Overbygget blir plassert framme i hallen som mal inntil det nye er ferdigstilt.

 Så står rorkulten for tur.

 Kazic må til med varme og ters.

 Alt som skal til er list og lempe, kraft og en mekaniker.

De aktre delene av reviseene på begge sider er soppbefengte og må skiftes ut. Ferdig formet er de ca 4 x 7 tommer, men avsmalende mot enden.

Emnene blir formet i fasong ut fra et grovere tømmer. Deretter må de steames med damp for å tvinge de på plass i skroget.

 Vår nye kollega Håvard blir veiledet i arbeidet av båtbygger Joost.

Etter en tre-fire timer i steamkassa er reviseen klar for montering.

 Det gjelder å få tvunget tømmeret på plass mens det er varmt.

 Alle bjelkene er produsert, og monteringen er påbegynt. Bjelkedimensjonen for hovedbjelkene er 6 tommer.

Dugnadsgjengen har pause fra skrapinga av skroget.
Link til original

Fra NNFA – Hud og dekk, februar
Nå pågår arbeidene parallelt på skrog og dekk. Vi har påbegynt riving av de skadede områdene på dekket, og plankinga på skroget er godt igang. Siden forrige oppdatering er ytterligere en spantedel og en rekkestøtte skiftet.

 Før riving blir utforminga av dekket registrert på strategiske plasser.

Representanter fra Astafjord Kystlag bidrar med demontering av utstyr. Her er det anordninga med kjettingstyringa som demonteres før riving av dekket. Forøvrig har de påbegynt demontering av kabler, instrumenter og annet utstyr på og innvendig kahytten. Hele konstruksjonen er sterkt angrepet av tømmersoppen, og vi forbereder å løfte hele overbygget av fartøyet.

Under riving av dekket rundt kahytten akter, knakk en stikkbjelke tvert av. Den var betydelig redusert av soppangrepet.

De fleste bjelkene, knærne og bærere rundt kahytten er infisert av sopp.

Et lite tilbakeblikk på soppangrepet i midtskipet på babord side. Tømmersoppen har trengt gjennom garneringa fra spantene og etablert seg bak kledninga i lugaren. Heldigvis har ikke angrepet kommet lenger enn rett innenfor lugarskottet.

Vi er godt i gang med å legge ny hudplank. Her er det lærling Ægir som får prøve seg på å stikke ut et malbord til en hudplank på styrbord side.

Skandekksplanken er lagt på styrbord side.

Fire planker er lagt på babord side så langt.

Her er oversikt over mengde plank som skal skiftes med plassering på skroget. Totalt skiftes 167 meter.

Link til original

Fra NNFA – Utskiftning av skadet tømmer desember -januar

Deler av garneringen på babord side var også angrepet av sopp i anleggsflatene mot spant. I anbefalingene fra Mycoteam heter det at alt angrepet virke fjernes, minimum 20 cm inn i frisk ved. Vi valgte å skifte garneringen fra utsiden før de nye spantene ble montert. Dette sparte prosjektet for store kostnader med demontering av innredninger. Garneringen som var benyttet i Folkvang ved forrige restaurering var 28 mm pløyde bord. Ved å skifte fra utsiden ble det umulig å benytte tilsvarende, så vi la den nye garneringen med glattkantet material.

For å få riktig fasong på skrogsiden ble garneringen lagt mot innvendige maler mellom skottene. Vi ser også her at mannskapet i babord køye på Folkvang er opptatt av klassisk norsk litteratur.

Deler av innredning og kledning måtte fjernes i lugaren framme for å få brukbar omskjøt på garneringen.

Her er rekkestøttene i akterskipet på styrbord side skiftet. Totalt måtte 18 rekkestøtter skiftes.

Phillip er finsk komposittbåtbygger som har meldt overgang til tradisjonell skipstømring.

Tabellen viser utskiftet mengde spantetømmer og rekkestøtter. Klikk på bildene for å se en større utgave.

For å lese mer om sopp og råte kan du gå til Mycoteam sine hjemmesider.
Link til original

Fra NNFA – Tilstandskontroll november
Arbeidene på Folkvang startet med demonteringer og lagring av utstyr og riggkomponenter. Deretter begynte riving av hudplank i tidligere påviste områder med skader. Tilstandskontrollen av Folkvang avslørte etter hvert omfattende sopp og råteangrep. Skadene var av en karakter vi ikke tidligere hadde sett på fartøy vi har vært i befatning med. Det ble dermed besluttet å sende inn prøver til analyse ved laboratoriet til Mycoteam, som er rådgivende firma innen biologiske bygningsskader. Det ble påvist angrep av en type tømmersopp, Antrodia serialis. Dette er en relativt aggressiv sopp, som forårsaker brunråte. Den kan være vanskelig å avdekke før skadene har fått et større omfang. Dette fordi råten kan utvikle seg innvendig i tømmeret, eller i anleggsflater mellom tømmer. Soppen angriper også kjerneved. Dermed kan overflaten i tømrene være frisk og hard.

Da skroget var åpnet viste det seg at soppen hadde spredd seg til hud, spant, garnering og rekkestøtter, spesielt på bb side. Videre undersøkelser avlørte også angrep i bjelkelag, dekk og overbygg. Skadene er fra midskipet og akterover, og det er de nye materialene fra restaureringsprosessen 1992-2004 som i hovedsak er berørt. Det er også påvist mer ordinære råteskader av gråråte. Her er det i hovedsak stb. side og eldre materialer som er angrepet.

Hudplank revet på bb side. Soppskadet spantetømmer har lys overflate.

Hudplank revet på stb side. Her var det større andel av gammelt spantetømmer. Vi ser den midlertidige reparasjonen fra slippsettet i april i det akterste spantet.

Soppen har spredd seg og angrepet rekkestøtte og lenningsplank.

Sopp på rekkestøtte og skansekledning.

Angrepet dekksplank og skandekk ute i stb. side.  Dekket må trolig skiftes i sin helhet på babord side.

Bildet viser soppskader i lommer innvendig i drivreimene i skandekket.

Bilde av reim. Her ser vi tydelig at kjerneveden er angrepet. Ytterflatene på denne reima er friske og harde.

Kraveller,  stolper og sider i ruff over skipperlugar  og motorcasing må skiftes.

Tilstandsrapport vil bli utarbeidet og overlevert eiere til bruk ved søknad om evt. støtte til restaurering.
Link til original