Astafjord Kystlag

Fra NNFA – Drivreimer og klavell for aktre dekkshus.
Det er for tida full fart på Folkvang. Her ser vi ferdigstilling av klavellen for det aktre dekkshuset, og arbeid med stiming og montering av nye drivreimer.

Klavellene er felt mot hverandre og holdes sammen med tvinger. Her fester Philip disse med trenagler til bjelkelaget.

Joost arbeider med tilpasninger for den nye drivreima forut på bb-side.

Klavellene er ferdig fastnaglet. Her gjenstår det bare å kappe naglene, og slette toppene mot profilene i overkant av klavellene, samt spikring. Klavellene fra siste restaurering var ikke festet med nagler slik vi her har gjort, men vi velger å gjøre det slik for å holde disse på plass inntil videre – det kan ta tid før vi vet hvilke midler vi har til ferdigstilling av dekkshus. Den endelige innfestinga er bolter gjennom sidene av dekkshuset og gjennom bjelkelaget.

Joost har lagt den nye drivreima til sides etter at denne har stått montert og tatt sin nye form. Etter at drivreima var kommet ut at steamern og motert benyttet Joost tiden til å merke av for fellingene reima skal sitte i.

Flere reimer i steamern samtidig. Den ene var litt i overkant lang, men isteden for å bruke endelokket ble hullet tettet med glassvatt.

Ole Magnus Ellefsen og Endre diskuterer prosjektfremdrift og ulike løsninger.

Jay sletter hud ved baugen. Her er det brukt rondellslipemaskin tidligere, noe som vanskeliggjør fjerning av maling og sletting.

Philip kapper naglene som holder fast de nye klavellene.

Håvard forsenker for spikere på klavellen.

Deretter borer han for spikrene.

Så slås spikrene inn.

Etterpå slås spikrene helt inn ved hjelp av skaftedoren eller porrhammaren som de sier sørpå.

Også her forsynes spikrene med drevgarn under hodet.

Joost er god på fellinger. Her er en av de sist monterte stikkbjelkene ved aktre dekkshus.

Her har Philip skåret ren naglen i overkant av de nye klavellene.

Her ser vi gamle fellinger for drivreimer på bb-side.

Her lager Joost nye fellinger

Fellinga på den ene bjelken og kneet begynner å bli ferdig. På bjelkene aktenfor ser vi at innerkanten av fellingene er saget ut, og dybden merket av med blyant.

Ivar måler opp og regner ut hvor mye skanselkledning han trenger.

Endre etterser drivinga på forskipet.

Under hekken skraper Wisse maling. Her er nokså tjukke strøk, så varmepistolen er til god hjelp.

Eier Ole Magnus Ellefsen arbeider iherdig med skraping undervanns.

Det ligger mye arbeid i å skrape såpass reint, men det måtte gjøres. Ole Magnus kunne fortelle at det gikk mange måneder mellom priminga og smøring av bunnstoff etter at de restaurerte Folkvang forrige gang. Han mente dette var årsaken til at de har slitt med dårlig heft mellom primer og bunnstoff.

Her tas drivreima som skal sitte akter på sb-side etter fire timer i steameren.

Kjekt med mange tilgjengelige hender når ting må skje fort. Drivreima tvinges til sin nye form før den får sjanse til å stivne etter steaminga.

Her er drivreima klemt mot reima uttafor.

Mens drivreima inntar sin nye form markerer Endre opp for fellinger

Imens jobber Joost med fellinger på bb-side

Her er tvingene fjernet, og reima kan legges til side.

Så er det klart for å ta fatt på fellingene.

Drivreima forut på sb-side er også kommet ombord og i ferd med å tvinges på plass. Her får den seg noen kakk med slegga slik at den kommer på plass i lengderetninga.

Så tvinges den fast til resten av skandekket, og ned mot bjelkelaget.

Bessey-tvingene er fabelaktige verktøy.

Ferdig montert klavell for dekkshuset akterut.
Link til original

Fra NNFA – Driving av hud
Med unntak av enkelte nødvendige avbrekk på andre prosjekt, dreier det meste seg om Folkvang for båtbyggerne om dagen. Skroget er ferdig drevet og klargjøres for overflatebehandling. Det blir nødvendig å sjøsette før årskiftet for å komme igang med andre prosjekt. Ferdigstillelse av Folkvang må dermed utføres ved kai.

Den store jobben i siste periode har vært de utvendige skrogarbeidene. Den nye huden er grovslettet med el-høvel.

Her rabatterer Håvard første drevtråden. Hovedregelen er en tråd pr. tomme hudtykkelse. I dette tilfellet er huden 5 cm og den nye delen av skroget drives dermed to ganger.

Maurizio propper, eller karponerer, ferdig over spiker og bolter.

Når skroget er ferdig drevet, håndhøvles det. Her er det Phillip som svinger høvelen.

Huden er så og si ferdig kittet, og det er klargjort for diverse gjennomføringer. Snart må dugnadsgjengen begynne å mette hudplanken med rå linolje.

Alle natene undervanns er slått etter og skal bekes opp.

På dekk er mastegjennomføringen klar. De gamle knærne kunne benyttes om igjen.

Det siste av bjelkelagsknærne klinkes fast. Tykkelsen på knærne varierer mellom tre og fire tommer. På alle de nye knærne er det benyttet rotemner.

Link til original

Fra NNFA – Bjelkelag og skandekk.
Oppbordinga er nå ferdig, og det meste av nye bjelker er kommet på plass. Noen stikkbjelker ved aktre dekkshus gjenstår. Fyllstykkene er tilpasset kurven på den kommende reima.

All plank i skroget er kommet på, men fullstendig innfesting gjenstår. Håvard spikrer bordgangene til spantene. Her benyttes dorhammer og smihammer.

Fyllstykkene legges på sine respektive plasser etterhvert som de tilpasses mot skandekksplanken og rekkestøttene. Joost har lagt ut bjelkebærerne til det aktre dekkshuset. Dette strekker seg over to helbjelker til bjelken foran.

For å sikre optimalt feste for dekksplankene i forkant av dekkshuset, har vi utvidet bjelken med et spikerslag. Dette vises såvidt også i forrige bilde.

Joost har kappet de aktre bjelkebærerne i riktig lengde, og merker opp for fellingene.

Her tilpasses fellingene til bjelkebærerne – enkle svalehaler. Klossen, som er satt fast med skrutvinge under fellinga, er både arbeidsanlegg for stemjernet og minker sjansen for uønsket oppflising.

Bjelkebærerne innfestes med spiker i lukeendebjelken.

Ferdig felte og innfestede bjelkebærere.

Maurizio høvler vinkelen ut mot skandekksplanken på et fyllstykke som skal sitte ved hekken på styrbord side.

Ei rei brukes til å tilpasse rekksestøttene og fyllstykkene slik at reima som skal legges senere får en fin jevn kurve.

Når reia er oppspent langs fylltykkene og rekkestøttene, og kurven ser bra ut, tegnes denne inn på fyllstykkene. Fyllstykkene tas deretter ut og sages til.

Her er fyllstykkene på styrbord side ferdig tilpasset. Innafor disse kommer reima, og innafor den igjen skal drivreima ligge. Den felles i hakkene på dekksbjelkene, og skal ta opp kreftene fra drivinga. Disse delene, – drivreima, reima, fyllstykkene og rekkestøttene, og skandekksplanken utgjør skandekket. Dette skal boltes sammen med gjennomgående bolter.

Her er klavellene til romlukekarmene påbegynt.

De tverrgående klavellene hakes inn mot de langsgående slik at de skal kunne motstå kreftene fra drivinga rundt om.

Endre borer hull for trenagler gjennom klavellen og bjelkene. Også her brukes klosser for å unngå uønsket oppflising.

Trenaglen slås i.

Klavellene er festet til bjelkelaget, og klare for videre oppbygging av romlukekarmene. Når karmene er ferdig oppbygget boltes disse fast i bjelkene med gjennomgående bolter.

Neste gjøremål er stikkbjelkene ved aktre dekkshus.
Link til original

Fra NNFA – August, fullt trøkk på Folkvang framover
Ferien er stort sett over og de fleste av de ansatte er tilbake på fartøyvernsenteret. Fuglø ble sjøsatt før ferien, og det betyr at flere håndverkere kan ta fatt på Folkvang. Målsettingen er å få fartøyet skrogferdig og sjøsatt ut på senhøsten. Oppbording av skroget nærmer seg slutten, og det arbeides med utskiftninger i bjelkelaget.

Babord side er ferdig oppbordet, og de fleste trenaglene slått inn.

Skansekledningen i hekken er av «murt» tømmer.

Normalt vil det være en trenagle og en spiker i hvert dobbelspant. Naglen er dreiet og har en kon ved hodet og kappes slett mot planken.

Konstruktøren av Folkvang, Nils Skandfer, benyttet trenagler midt i støten mellom hudplankene, noe som var mer vanlig på øst- og sørlandet. Når trenagler benyttes i støt er det som regel til erstatning for støtbolter av jern ved hver plankeende. Naglen splittes i støtnatet og det drives gjennom naglen. Eksemplet er hentet fra Skandferkutteren Brand som står på land ved Fartøyvernsenteret.

På styrbord side er det bare fyllplanken som mangler.

Dårlige partier av lenningsplanken er ferdigstilt rundt hele rekka.

De soppangrepne delene av bjelkelaget er under utskiftning. Her er fremre romlukebjelke skiftet, og ny bjelkebærer (kravell) felles på plass.

Bærere (kraveller) og stikkbjelker er felt med halv svalehale.

På bjelkevegeren er dekksbjelkene felt uten låsing, men de er innfestet med spissbolt.

Flere bjelker ligger klar til felling.

Det er i ferd med å gå seg til rundt romluka. Totalt skiftes 6 hovedbjelker, 10 stikkbjelker og 5 bjelkebærere (kraveller) på dekket.

Gunnar har laget ei skisse over utskiftningene. Nye bjelker og knær er markert gule, materialer som beholdes er markert brunt – de grå knærne har vi ikke tatt stilling til ennå. Alle mål i millimeter.
Link til original