Mot alle odds

– Herregud senk ho. På djupt vatn. Enn å samle på gammel majnnskit. Det derre blir aldri båt igjen!

Tvilende sjel i 1992, etter at «Folkvang» kom hjem til Grovfjord

MK "Folkvang" forsommeren 2004, før avreisen til Brest (Foto: Knut Godø)

MK "Folkvang" forsommeren 2004, før avreisen til Brest (Foto: Knut Godø)

– Den største verdien med «Folkvang»-prosjektet er at det henter engasjement og kunnskaper blant vanlige folk. Ingen administrasjon eller museum har bestilt det».

Nils Ursin, dokumentasjonsgruppa og barnebarn av Nils Skandfer

Folkvang rundt 1916. (Foto: Astafjord Kystlag)

Folkvang rundt 1916. (Foto: Astafjord Kystlag)

Kortfattet presentasjon av «Folkvang»-prosjektet,
Skånland 2004

Et folkeeventyr

I begynnelsen falt fornærmelser og verbale lusinger i jevne byger. Da kystlagsmedlemmer i 1992 kom heim igjen etter en Harstad-tur og drog opp et mer enn sørgelig syn på båtbyggeriets slip, ristet mang en Grovfjerding mildt undrende på hodet.
Det «håpløse» restaureringsprosjektet av den femtifem fot store skandferkutteren M/K «Folkvang» finnes omtalt på mer offisielt hold. I en rapport om fartøyvern bestilt av Troms Fylkeskommune står det at fartøyet har nasjonal interesse, men at «Det er en stor fare for at viktige detaljer går tapt under arbeidet med å gjøre båten sjødyktig igjen…».

Dokumentasjon

«Folkvang»-prosjektet er i dag godt dokumentert. Originale tegninger, brev og intervjuer med informanter ligger i bunnen av alle avgjørelser.
Dokumentasjonen er mer enn en logg over alt som har skjedd siden Astafjord kystlag overtok «Folkvang» der den sto i sørgelig forfatning på ei kai i Oslofjorden etter en tur på havets bunn.

Dokumentasjonen tar også etterhvert form av en historisk interessant database over Ursins bestefar, båtbyggeren Nils Skandfer, og hans liv og virke. Dette er grunnforskning, og stoffet biter, det har skapt en gjeng energiske blodhunder i Skånland. Ildsjelene leverer premissene for restaureringsarbeidet, og deltar i arbeidet.

Kystlaget er sammensatt av folk fra hele bygda. I tillegg finner du dem som rett og slett har fått ny interesse for gamle båter, identitet og herkomst, og du finner – unikt for Grovfjordbygda – folk med handlag fra et langt liv som båtbyggere. De bærer selvsagt på en ubrutt linje båtbyggerkunst som kan spores tilbake til vikingtida.

Det meste av innsatsen består i mannekraft, fritidsbruk og leilighetsvis profesjonell hjelp som betales svært gnekkaraktig. Moralen er høy.

Økonomien er god, uten de gigantiske budsjetter. Ildsjelene i Grovfjord beveger seg ikke lenger enn pengene til enhver tid rekker. Det har tatt tolv år å få skuta klar. Prosjektet har tiltrukket seg et minimum av offentlige midler. Kommunen har bidratt, og gjorde prosjektet til Skånlands bidrag i Kulturminnestafetten i 1997. Det stimulerte.
Andre støttepartnere er Riksantikvaren og Sparebanken Narvik.

Prosessen

Generalarrangementet er hentet fra tegninger, erindringer, skjønn såvel som dokumentasjon. Evige diskusjoner har foregått om plassering av lukeåpninger, utstyr, riggfester og støttepunkter. Skandfers linjetegninger er en fasit. Samspillet mellom teori og praksis styrer detaljene. Når dokumentene svikter får den veløvde estetikken i en erfaren, pensjonert båtbygger agere høyesterett.

Tømmeret som er brukt i restaureringen er hentet i kommunens egne skoger, almenningen rundt Skoddebergvannet. Der finnes mamtung, seinvokst furu, og emneskog som har vært høstet av i uminnelige tider.
Katalogsystemet gruppa har utviklet gjør det mulig å finne frem en hvilken som helst flis av det gamle som er plukket av «Folkvang», med dato og omstendigheter for fjerning, og årsak til kassering.

Nytt tømmer fra Skoddeberg

Nytt tømmer fra Skoddeberg

En semidiesel har funnet veien ned i båtens buk, og innredningen har fått 1912-standard og utførelse. Den store galeasriggen er kommet på plass i 2003 og 2004, i tide til skutas første langferd, Brest-festivalen i Frankrike.

Utsiktene

I tilknytning til heimehavna i Grov er en ærverdig gammel skolebygning gitt nytt liv, i prosjektet Hus i hav. Planen er å gjøre huset til et museum over «Folkvang»s skaper og konstruktør, Nils Skandfer.

Skuta tar form

Skuta begynner å ta form, her ved "Gammelkaia" på Moa, i bakgrunnen til høyre er "Huset i havet" under oppføring.

Nils Skandfer og «Folkvang»

Nils Skandfer

Nils Skandfer

Nils Skandfer, født 13. juli 1870 av fiskere i gamle Ibestad, er uten sammenligning den som har betydd mest for nordnorsk båtbygging i det 20. århundre.

Derfor omnevnes MK «Folkvang» med nasjonal interesse. Skandfer drev fiske som ung, og var mannskap ombord i fembøringen «Anna Marie» av Harstad da Johan Olsa fra Renså i gamle Ibestad vant den berømte Harstadregattaen i 1891. Regattaen markerer et historisk vendepunkt for kystøkonomien. Nordlandsbåten trer ut, de dekkede skøytene overtar.

Midt i det nye industrielle bildet befinner Skandfer seg. Etter svennstid hos selveste Colin Archer i Larvik, kompletterer Skandfer utdannelsen hos noen av tidens viktigste båtkonstruktører.

Snutskandferen "Svanen"

Snutskandferen "Svanen"

Idet et nytt århundre inntrer, bygger Skandfer på egen hånd den 47 fot store «Svanen» og en båt til, heime på Renså. «Svanen» blir den første snutskandfer, på grunn av den særpregede klipperform i baugen. Båten ligner mer en lystbåt enn en nordnorsk fiskerbåt, varmt omtalt som «fiskerens øienslyst».

Seinhøsten 1903 går Skandfer i gang på Kulstadsjøen ved Mosjøen. Etter kort tid er han etablert som industrimatador, med båtproduksjon i industriell skala. Fra verftet smetter det ut opptil 20 byggenummer i året. Over 17 år produserer Skandfer ca 275 båter.

Våren 1911 er et brev fra familien Sellevold på Andenes kommet i posten, med bestilling om en 55-60 fots rett-bauget kutter. Handel blir inngått. Verftet bruker seks måneder, og seinhøstes står den ferdig. Båten går i fiske, og drives iherdig.

«Folkvang» tilhørte Grovfjord i mer enn 60 år. Mang en astøing har stått en breibeint rortørn på akterdekket. Hun var en av fire gjenværende kjente skandferskuter da hun ble solgt til Oslo i 1976.

I 1990 sank hun i Oslofjorden, og ble – på initiativ fra Astafjord Kystlag – heist på land av mannskaper fra det lokale havnevesen. KNM «Sørøysund», fraktet høsten 1991 det usselt utseende vraket til Harstad. Der ble hun nødtettet og slept til Grovfjord.

«Folkvang» tok seks måneder å bygge i 1911. Astafjord Kystlag har brukt 12 år på å tilbakeføre skuta til opprinnelig form. Prosjektet er et mål på hvor vanskelig og omfattende det er å ta vare på vår gamle kystkultur.

En kommentar til Mot alle odds

  1. Robert Holberg sier:

    Hei.

    Imponerende arbeid å kjempe fint resultat.
    Finnes det tegninger etter skandfer. ? Tegninger av en kutter på 60 fot. jeg har i lengre tid vært på jakt etter slike Bygge tegninger. Håper at dere kan hjelpe.
    mvh
    Robert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.